Onsdag 20. feb. – Siste langtur, og siste kveld i Usa…

Siden Phoenix ligger i Arizona, måtte vi stille klokken 1 time frem, så i dag sto vi egentlig opp kl 6.
Kelli hadde stekt egg og bakt bananbrød til frokost. Vi fikk sagt farvel til Sonia og Josef før de måtte på skolen. Erin begynte litt senere, så vi rakk å ta farvel med henne også, selv om hun var litt sjenert på morgenkvisten. Rundt kl 11 var bilen pakket og klar, og på vei tilbake til L.A., stoppet vi innom klinikken til Paul, hvor han viste oss rundt. Deretter ventet 60 mils kjøring. Også i dag ble det en tur innom en hvis ”Drive-thru” hos vår kjære venn, McDonald.

Litt senere skulle det vise seg at turen fikk et lite spenningsmoment. Vi passerte et skilt som fortalte oss at det var 60 miles til neste service (dvs bensin, mat osv). Bensinmåleren hadde da sunket en god del, så det nærmet seg tom tank… Et søk på gps’n fortalte oss at det skulle være noen bensinstasjoner litt unna veien, så vi prøvde å ta oss dit. Vi ble lange i maska, da de tre bensinstasjonene var nedlagt, og med 60 miles til neste stasjon. Da kom vi til å tenke på Mythbuster-guttas konklusjon om at man sparer bensin på å ligge rett bak en trailer, så vi tok sjansen på dette.

Etter noen bekymringsfulle mil, fikk vi brått øye på en bensinstasjon. Vi rakk ikke å komme inn på avkjøringsfeltet, for stasjonen var ikke avmerket på avkjøringsskiltet… Da kom vi oss inn til siden, satt på varselblinkeren, og rygget tilbake i påkjøringsfeltet. Vi pustet lettet ut, og kunne snart fortsette med hvilepuls igjen.

Endelig var vi tilbake i Los Angeles, og vi kom oss til hotellet vårt, Wilshore Grand Hotel. Her fikk vi ikke engang parkere bilen selv, så standarden er rimelig ålreit her På rommet fikk vi omorganisert innholdet i koffertene våre. Litt senere var det på med badeshortsene, og vi hoppet i bassenget. Så gikk vi over i boblebadet og slappet av litt. Magene våre begynte å rumle litt igjen, så vi vendte tilbake til rommet for en dusj.

Vi slo litt på stortromma i kveld, og tok turen ned i lobbyen, hvor vi kunne velge mellom å gå på den asiatiske eller italienske restauranten. Vi endte opp på den italienske, og vi må innrømme at det var litt morsommere å få høre ”Are you ready to order, gentlemen?” enn ”Here’s your Big Mac meals…”

Vi må også innrømme at det blir litt vemodig å måtte levere Charger’n i morra, etter snart 3000 miles i den… Godt vi har hatt fri kjørelengde, men vi har cirka en kvart tank bensin å kvitte oss med før den tid… Bilen skal leveres kl 13.15, og flyet tar av fra rullebanen kl 17.30 hvis alt er i rute. 17 timer skal vi etter planen lande på Gardermoen, hvis de klarer å holde tåke og snø unna

I dag fikk vi for første gang oppleve noen dråper regn mot frontruten også, men det varte bare en kort stund. Alle de andre dagene har solen lyst over oss her borte.

Til slutt vil vi få takke alle leserne våre for at dere har tittet innom, og for at mange av dere har kommentert. Dette har gledet oss hver morgen  (Det blir nok et lite innlegg etter vi er trygt hjemme i moderlandet igjen også )

Siste hilsen fra USA, Anders og Joachim.