Mandag 18. feb. – Nok en dag i byen som aldri sover…

Dagen i dag startet vi med en times biltur til Hoover Dam. Dette er en diger demning bygd på 1930-tallet. Midt på broen skiller tidssonen 1 time. Her kjører man inn i nabostaten Arizona. Det ble sagt i området at vannstanden er langt under normalen nå. Dette skal også kunne sees på bildene, hvis man ser nøye på fjellsidene langs vannet.

Vi vendte så tilbake mot Las Vegas, hvor vi stakk innom Wal Mart for første gang på reisen. I denne butikken finner man det meste man trenger. Alt fra dagligvarer til tv’er, bilrekvisita, leker, osv osv. Vi endte opp med nye boxere begge to, da vi ikke har fått vasket noe tøy her borte. Skikkelige “bestefarboxere”, som strekker seg langt nedover lårene, og er romslige og fine Litt av et syn kan vi fortelle dere, haha. (Av hensyn til leserne våre, har vi valgt å ikke dokumentere dette med bilder… )
Nok en gang ble det frokost hos han McDonald, men i dag ble det cheeseburgere i stedet Big Mac.

Turen fortsatte tilbake til hotellet, hvor vi fant ut at det var et gocartsenter ikke langt unna. Her fikk vi tømt oss for litt adrenalin. Det paradoksale her borte, er at gocartene er elektriske(!) i dette ”Big engine-landet” hvor bensinen er priset til under 5kr/literen. I vårt heat var det bare to andre deltakere, noe som var litt synd da vi hadde gledet oss til å vise amerikanerne hvordan man kjører på svingete veier… Vi ble begge representert på pallen, med henholdsvis gull og bronse. Litt uvant å ikke kjøre bensincarter, så vi tapte litt tid på det. Radiobiler har vi jo på Tusenfryd og Liseberg…
Joachim var bare 0.02 sekunder fra å komme på topplisten, og Anders var fulgte hakk i hel. Nå må Joachim bare vinne en gang til, så er det uavgjort.

Vi ble gode og varme i trøyene, så vi vendte tilbake til hotellet for en dusj. På veien tilbake sjekket vi ut om ”Santa Fe and The Fat City Horns” hadde show i dag. Vaktene sa at de skulle opptre i dag, så da hadde vi planer for kvelden. Middagen skulle vi ta i ”Stratosphere”, det høye tårnet dere sikkert har lagt merke til på bildene herfra. Dessverre var det lang ventetid på å få et bord, så vi tok heisen videre opp til utsiktsplatået. Dette bekreftet galskapen i denne byen! Ikke nok med at tårnet måler 350 meter, men på 264 meters høyde befinner verdens tredje høyeste ”karusell” seg. Går man opp til 274 meters høyde i tårnet finner man neste attraksjon, som dere selv skjønner er verdens nest høyeste. På hele 324 meters høyde har de laget en ”Big Shot”, som vi kjenner som ”Space shot” på Tusenfryd. Heisene i tårnet har et heftig drag både opp og ned.

Etter en times vandring rundt på 270 meters høyde, var det på tide å jekke oss ned til bakkenivå igjen, og komme oss til showet som begynte om kort tid. Det viste seg ikke å stemme, da de hadde tatt fri fra showet i dag. I stedet endte vi opp med hver vår Cola på Casionet på hotellet vi besøkte. Vi bestemte oss for å prøve lykken for moroskyld på et av spillbordene. Dette var ikke det smarteste sjakktrekket vårt. Den eldre damen ba oss om legitimasjon, så hun fikk en vakt til å se på dem. Anders som er under 21, måtte forlate spilleområdet, så forlot selvfølgelig stedet sammen med ham. Vi fikk i alle fall se at systemet deres virket, for på vei mot utgangen ble vi møtt av en annen vakt som kom mot oss i bestemt gange. Han spurte også om ID, men vi forklarte at vi var på vei ut, siden Anders ikke var gammel nok. Vakten var vennlig, og sa at vi fikk komme tilbake om 3 mnd i stedet, eller være der før kl 22. Etter dette hadde de ikke lov til å ha yngre mennesker representert i spilleområdene. Hadde vi ikke prøvd oss på å teste lykken, hadde vi nok blitt værende innenfor murene, men det var jo også litt spennende allikevel

I morgen forlater vi byen som aldri sover. Må nevne at her spilles det musikk og folk vandrer rundt selv om klokken er på sin ferd i den mørke natten. Neste stopp på reisen blir Phoenix. Turen tenker vi å ta via Grand Canyon i Arizona.

Filmet karusellene på toppen av tårnet, men det er så sent nå at den får dere få senere.

PS! Vi har nå kjørt over 2000 miles her borte… Og flere skal det bli, hehe.

Bilder: